Bilbao: En fargerik by

// Pressetur med Visit Spain

Baskerlands største by og kulturhovedstad, og en av Europas store kunstdestinasjoner. Bilbao i Biskayabukten i Nord-Spania har et yrende liv både på dag- og kveldstid.

Bilbao har forvandlet seg fra en utdatert industriby til en by du vil bo og jobbe i. Med en livlig og blomstrende bykjerne, brede gater, frodige parker og leken arkitektur er Bilbao for deg som trives best i storbyen med et levende byliv. Hele byen gir deg en ung følelse, samtidig som du kjenner grunnleggende verdier og stolthet i bunn. Folk i Bilbao viser at de er stolte av byen sin.

Imponerende arkitektur og fantastisk kunst med Guggenheim i hovedrollen. Når du rusler rundt i gatene er det viktig å løfte blikket, her er det mye arkitektur i jugendstil, bedre kjent som art nouveau. Du finner praktbygg med lekre farger og detaljer i de fleste gater. Her spiser du deg gjennom pinxtos etter pintxos med lokalt cider til og drikker den baskiske vinen Txakoli som produseres ikke langt unna.
«The Zubizuri», som betyr hvit bro på baskisk, er designet av arkitekten Santiago Calatrava. Broen åpnet i 1997 og er formet som en kurvet gangvei. På kvelden lyses broen opp gjennom glassstriper på hver side.
På en solfylt dag leker byen seg i farger, mens Guggenheim museet skinner om kapp med sola. Det praktfulle bygget kan ta pusten fra de fleste og hvis ikke museet gjør det, kan du i hvert fall stole på at den blomstrende hunden utenfor sjarmerer deg.

Som kulturby huser også byen «Semana Grande», en festival som tiltrekker folk fra hele Spania. I tillegg er Bilbao hjembyen til «SAIL IN Festival», et unikt event i seilverdenen. Samtidig er byen en viktig havneby og elven Nervión, som renner gjennom sentrum, tilbyr både padleturer og partybåt til utdrikningslag, samt vanlige båtturer med byens attraksjoner på hver sin side.

Shoppingen inkluderer alt fra Zara og Zara Home til de store motehusene, utsøkte delikatessebutikker og bakerier som får deg til å glemme sommerkroppen før du er innenfor døra. Jakter du på shopping tar du utgangspunkt i Gran Vía. Bilbao har også, i likhet med Oslo, trikk – den tar deg enkelt rundt.
Bilbaos oppussing av sentrum har fått sitt eget tilhenger navn, «Bilbao-effekten». Det handler kort sagt om å bygge dyrt og ikonisk for å sikre at folk vil komme. Noe Guggenheimmuseet er et godt eksempel på, de har en million besøkende i året.

Bilbao Municipal Libraries er et annet eksempel. Biblioteket er kledd i glass med 173 setninger skrevet på språk fra hele verden. Et populært besøksted for turister som leter etter setningen fra sitt eget land på veggene.

Jeg fant både den norske, svenske og danske uten problemer. Den norske er en skikkelig oppløftende gladsetning.

«Jeg skal dø, min sjel skal gå fortapt, mitt avkom skal gå fortapt, men min fars hus skal bestå.»
Guggenheim ble åpnet i 1997, tegnet av den nordamerikanske arkitekten Frank O. Gehry og er dekket av titan, glass og ulike steintyper, samtidig som vann er et viktig element. Bygget ble hyllet som det viktigste bygget i sin tid. Store deler av museet brukes til midlertidige utstillinger.

Jeff Koons hundevalp laget av blomster er et yndet fotoobjekt i byen, og det skal godt gjøres å få et bilde av den uten mennesker på. Men det mest imponerende i museet er Richard Serras installasjon, «The Matter of Time». Åtte skulpturer i stål som leker med det fysiske rom. Skulpturene skaper en svimlende og uforglemmelig følelse av rom i bevegelse i det du beveger deg gjennom. For full effekt bør du bruke stemmen og høre hvordan lyden beveger seg i de forskjellige delene av hver skulptur.

Da jeg besøkte museet var også en av mine favoritt kunstarbeider av Andy Warhol stolt ut, «Shadows». «Shadows» skal oppfattes som et bilde i flere deler. Det endelige antall lerreter skulle bestemmes av utstillingsplassen. Den består av 102 abstrakte silketrykk med Warhols signaturpalett med sterke farger. Et hvitt rom var kledd med verkene på rekke og rad og skapte en flytende, levende følelse gjennom rommet. Skyggen beveger seg gjennom lyset over lerretene. Lyset er fargene som forandres underveis. Det kan virke som om det er 102 forskjellige skygger, men i realiteten er det kun syv eller åtte. Hos Guggenheim var alle 102 lerret vist.
Vi var så heldige at guiden vi hadde på turen til daglig jobber på museet, så vi fikk en skikkelig spesialomvisning med det hun synes er det mest interessante i stedet for det sjefene hennes har bedt henne vise frem til turistene. De beste guidede opplevelsene er gjerne når guiden bruker seg selv for å fortelle, alt blir så mye mer troverdig. Samtidig som man får en helt annen opplevelse av det du deltar på.

For selv om du er fan av Andy Warhol trenger du ikke en guide som viser frem og forteller historien bak det mest oppbrukte kunstverket hans. Marilyn Monroe i 118 forskjellige versjoner. Jeg skal love deg at du heller vil høre om de mer ukjente tingene han gjorde.
Guggenheim er et museum som også lever utenfor sine vegger. Her kan du blant annet se «Tulips» av Jeff Koons, «Fire Fountain» av Yves Klein, «Maman» av Louise Bourgeois – den store edderkoppen, «Arcos Rojos/Arku Gorriak» av Daniel Buren – den rød skulpturen på bruen «La Salve Bridge» og «Tall Tree & The Eye» av Anish Kapoor – den kuleformede skulpturen ved elven.

Med andre ord, i tillegg til å se innsiden vil jeg anbefale deg å ta turen rundt hele bygget så du ikke går glipp av noe.
Guggenheim er minst like lekkert på innsiden som utsiden. De buede formene er deilige å hvile blikket på.
Vi bevegde oss mye rundt i byen og fikk se de fineste plassene, men vi var ganske fornøyde bare med at hotellet vårt så ut som dette. Hesperia Bilbao ligger langs elven med Guggenheim som utsiktspunkt. Ganske flott. Samtidig er det fargesterkt, lekre rom og det aller beste – hvis du reiser grytidlig om morgenen, som vi selvfølgelig gjorde, så har de en mini-frokost i lobbyen hvor du kan plukke med deg kaffe, ta et glass juice og slenge i deg en croissant. Noe alle hoteller bør vurdere å skaffe seg, synes jeg. I hvert fall storbyhotellene.
Café Iruña er et sted du må innom om du er i byen. En av de vakreste barene jeg har sett. Utsmykningene her er ut av en annen verden. Fra fliser til tak, selve baren og generelt alt. Her er du i gode hender sammen med en gjeng lokale, og helt sikkert en haug turister i turistsesongen.
Casa Rufo Restaurant er en av de koseligste restaurantene jeg har vært i. Her kan du velge å sitte lenger inn i lokalet, eller sitte i delen av restauranten som også er matbutikk. Her er det delikatesser på alle kanter og hever du blikket ser du en drøy vinsamling i høyden. Vi fikk servert brett på brett med mat, det tok aldri slutt, men vi fikk smakt det meste som er å smake av lokale retter. Helt fantastisk.