Jeg har alltid vært hun som syter når familieturene er lagt opp med kirkebesøk på grunn av historisk verdi. Med årene har jeg klart å lære meg til at arkitekturen og utsmykningene er imponerende med tanke på at de alle ble bygget for ørtenhundre år siden, men jeg liker det fortsatt ikke. Så at noe religiøst noen gang skulle ta pusten fra meg hadde jeg aldri trodd. På pressetur i verdensarvbyen Toledo i Spania skjedde det.
Toledo er blant spanias rikeste byer på monumenter og er kjent som «de tre kulturers by», navnet kommer etter mangeårhundrers sameksistens mellom arabere, jøder og kristne.
Toledo er som et utendørsmuseum, hvor enn du snur deg er det noe å se på og du er nesten garantert at det er en historie bak det du ser på – hele Toledo sentrum står nemlig oppført på UNESCOS verdensarvliste. Her er gamlebyen fylt med ting å se. Labyrintgater, kirker, synagoger og det jødiske kvartalet, palasser, moskeer og andre historiske bygninger. Toledo kan også vise deg arkitektur og bygningsrester fra romertiden. Muslimsk, jødisk og kristen arkitektur finner du om hverandre – bruk øynene godt, her er det mange sanseinntrykk å ta innover seg. Se høyt og lavt. Maleren El Greco har også bodd her, for de som bryr seg om det.
Jeg gikk inn i Toledo Cathedral med den fine reisegjengen og en enthusiastisk guide. «Flott bygg da», smalt det fra den ene siden til den andre. Ingen var jo der for å skrive om kirkehistorie, men Spania elsker kirkene sine. Vi fulgte med, snappet noen bilder og ble imponert over et par ekstreme ting. Og vi var jo tross alt i en vakker by med vennlige folk, så det var bare å smile og late som om dette var det mest interessante vi hadde hørt i hele vårt liv.
– Men dere har ikke sett det mest imponerende, sier guiden.
– Nei vel, tenkte vi og himlet litt med øynene.
For hva kan vel være med imponerende enn en kirke som ble påbegynt ca. 1227 og ferdigstilt i 1493, er 120 meter lang, 60 meter bred, med 44 meter høyde og som har en haug av andre ting. Et tårn på over 90 meter, 72 hvelv, 88 søyler, flere portaler, forskjellige kapeller, utsmykkede buer, vakre takmalerier, fantastiske glassmalerier og en haug av skatter fra gamle tider. Her setter de virkelig Jomfru Maria høyt, for hele katedralen er viet til henne.
– Hold dere fast, her er El Transparente, sier guiden.
Og der stod vi med skjegget i postkassa.
Jeg har aldri sett noe liknende det vakre som altertavlen El Transparente er. Det er noe helt spesielt og må bare oppleves. I det du runder hjørnet inne i katedralen er det som om himmelen treffer deg. Hvordan dagslyset lyser opp den utsmykkede skulpturveggen, detaljene, hvordan englene og gullutsmykningen bader i solstrålene.
Jeg kjenner fortsatt følelsen inni meg når jeg skriver om det. Du kan ikke fatte hvor imponerende den altertavlen faktisk er. Det er sjeldent du faktisk måper, men det gjør du garantert her.
Navnet «El Transperente» refererer til den unike belysningen som oppstår fra det store takvinduet og et annet hull skåret inn på baksiden av altertavlen – det gjør at sollys springer ut på en helt spesiell måte. El Transparente er flere etasjer høyt og består av figurer i forskjellige materialer, blant annet forskjellig farget marmor. Er det en katedral i Spania du bør se, så er det denne.
Ellers er Toledo en fantastisk by du kan besøke samtidig som du er i Madrid. Reiseveien er ikke lang, og det er en utrolig hyggelig by med butikker, cafeer og restauranter.
CAMILLA JORDDAL 