Valdo Marca Oro Valdobbiadene Rosecco Superiore
Det var en liten flaske tenkte du kanskje da du så bildet? Vel, det er fordi literprisen gjør seg best i små flasker, tydeligvis. Kjøp altså heller to små flasker enn 75 cl-flasken, du sparer ti kroner literen. Og denne skal være «extra dry», du finner nemlig en annen flaske (75 cl) med samme navn til over 700 kroner, mens du skal holde deg litt over hundrelappen.
Fra Veneto i Italia, laget på 100 prosent Glera. Lys grønngul i fargen og dufter av pære og urter. Den er frisk i smaken og ettersmaken sitter i. Den er fruktig og syren frisk. Er du ikke kresen på bobler er denne fin, og i mine øyne perfekt i musserende drinker som Mimosa. Å skulle bruke de dyreste boblene i Mimosas er kriminelt for meg. Samtidig er det jo greit med en liten flaske til å begynne med – vi vet jo alle hvor lang en feiring kan bli. Så å starte dagen med en halvflaske av denne som Mimosa er toppers. Av de fire flaskene er dette den styggeste. Jeg har en greie med gult på vinflasker, det blir fort tacky – av en eller annen grunn forbinner jeg det med billig? Hei alle tilbudsbobler i reklamebrosjyrer og salgsplakater – gult er ikke alltid kult.
Oppsummering: Perfekt i Mimosa.
Ruinart Blanc de Blancs Brut
Dette er min kjærlighetsflaske. Jeg drikker ofte for minner, med det mener jeg at jeg kan drikke noe kun for å bli minnet på hvordan det var på en reise, en middag jeg husker godt, en fest jeg ikke vil glemme. Jeg er hun som sitter med hjemmebrent Limoncello fra tanten min og nipper for å huske grønnfargen på papegøyene i hagen i Nederland – de samme som jeg så i Barcelona. Sånn har jeg det også med Ruinart.
Etter en pressetur med Ruinart til London ble jeg helt frelst. Fra fortauskanten på Goodman i Mayfair til eksklusiv middag i Serpentine Gallery i Kensington Gardens. Hver gang jeg ser denne flasken, eller smaker dråpene på tungen, blir jeg tatt med tilbake dit. Så hver dag med Ruinart er en fest for meg. Dette er mitt førstevalg til 17. Mai, på grunn av minnene om London, samtidig som fargen tiltaler meg. Lys grønngul, 100 prosent Chardonnay. Og for dere som bryr dere om lukt og smak. Duft med preg av eple, sitrus og mandler – i tillegg skriver Vinmonopolet «kjeks og mineraler», hva enn de mener med det – lukter den gull eller kobber kanskje? Smaken sitter i hvert fall, for meg fløyelsmyk, fint sammensatt og smaken har god lengde.
Oppsummering: Mitt personlige førstevalg og skikkelig Champagne.
Crémant de Bourgogne Brut de Baron Aîmé
Først litt enkel opplæring. Hva er Crémant lurer du kanskje på? Det er enkelt og greit musserende vin laget på den samme tradisjonelle måten som Champagne. Men fra en annen region enn Champagne. Det er nemlig kun champagne fra Champagne, som er champagne – om du henger med.
For deg som ikke smaker forskjell eller bryr deg om det er bobler eller champagne, så er Crémant et godt alternativ til halvparten av prisen. Lillesøsteren til champagne kan vi kanskje si.
Denne herligheten er fra Burgund, lys gul i fargen og dufter av sitron, eple og blomster. Den er frisk i smaken, med tette bobler. Laget på 40 prosent Chardonnay, 30 prosent Pinot Noir og 30 prosent Aligoté. Jeg ville drukket den alene, altså gjerne i selskap av folk, men uten mat til. Bare rett i glasset. Men ellers går den fint til kylling, skalldyr, fruktbaserte desserter og friske sorbeter. Utseendemessig er jo også flasken ganske staselig – og det skal du ikke se bort i fra at er nok til å imponere på fest.
Oppsummering: Et godt kjøp og mye for pengene.
Cavicchioli 1928 Rosé
Jeg er generelt glad i rosévin, men de musserende synes jeg ofte er vanskelige. De blir som regel for søte for meg, i tillegg til at jeg av en eller annen grunn synes den rosa fargen med bobler i blir for søt og minner meg om unge jenter i Paradise-korte kjoler som bøtter nedpå med de søteste vinene man kan tenke seg. De som smaker som om du har fått en fire-fem spiseskjeer sukker rett i glasset.
Italiensk musserende laget på 100 prosent Lambrusco. Fargen er middels rosa, fruktig i smaken og lukter også friskt. Du smaker både litt røde bær og urter blant det søte. Vel, denne faller ikke helt i den søteste kategorien, men for meg er den på kanten til for søt. Et glass går helt fint og er perfekt kos i solen, men halvveis i andre glasset gleder jeg meg til å bytte til rødvin. Men, det er ingen tvil om at dette er en fin venninne-vin. 90 prosent av venninnene mine hadde slukt denne, og kan vedde en femtilapp på at det hadde ligget et jordbær i glasset. Så den perfekte for et glass, gjerne som aperitiff – da får du delt ut resten av flasken, og jeg kommer ikke utenom flasken. Denne flasken er vakker, en ultimat sommerflaske som gjør seg godt på bordet. Den er egentlig så fin at når du har drukket opp vinen kan du ta vare på den og bruke den som vannkaraffel.
Oppsummering: Perfekt på venninnefrokost, som sommerlig aperitiff og gave.
CAMILLA JORDDAL 