Da jeg besøkte Madrid var Matadero noe av det jeg synes var mest interessant. Her var det mye uoppdaget kultur for meg. Mens kunstmuseene i kunsttriangelet er fylt med hauger av Picasso, finner du mer ukjente, lokale kunstnere og designere her. Her finner du også både grafisk, industriell og interiørdesign. Til min store glede var det interiør som stod i fokus da vi var der.
Matadero kunstsenter ligger ved parken Madrid Rio. Dette var opprinnelig Madrids slakteri, men er i dag gjort om til et flerbrukskunstsenter. Det gamle slakterhuset ble bygget mellom 1908 og 1928. I 2003 ble det besluttet at Matadero skulle brukes til noe kulturelt. Den industrielle stilen er beholdt, med et par andre kule innslag. Her finner du kafeer, uteserveringer, utstillinger, teaterscener og kino. Lokale kunstnere får stille ut gratis.
I Abierto x Obras
Rommet som er på over 800 kvadratmeter og fortsatt har sitt originale utseende intakt. Da jeg besøkte Matadero var det Basurama, et kunstner og arkitektkollektiv, som hadde utstilling i dette rommet. Basurama er et kollektiv som er dedikert til froskning, etablering og kulturell og miljømessig produksjon, og ble grunnlagt i 2001.
Basurama hadde installert et indre landskap basert på plantingen av 7000 solsikker dyrket på Avnedida Grand Vía del Sureste sommeren 2016. Det er et offentlig rom hvor alle er velkomne til å slå av en prat og nyte noen solsikkefrø. Solsikkefrø er en av de mest populære snacksene i Spania. Det som egentlig skulle være hovedgaten i den 60 meter brede avenuen ble en ledig, stor tomt. Den stod tom i mange år og ventet på en plan som aldri ville bli ferdig, en av mange som ble resultatet av boligboblen i Madrid fra 2002-2007. I dag er plassen blitt et landskap og en møteplass for planter og mennesker.
Selve rommet var en mektig opplevelse. Samtidig som det var utrolig vakkert, var det veldig dystert. Og den enslige benken representerte tomheten til plassen, samtidig som den respresenterer en møteplass. Kontrasten mellom det vakre som skulle bli og hvordan det først ikke ble noe av. Kanskje en av de mest ekte moderne kunstinstallasjonene jeg har opplevd.
Neste rom jeg besøkte var dedikert til grafisk, industriell og interiørdesign. De flyvende manetene var noe av det som fanget blikket mitt. Noen laget med lys inni, noen uten. Det minnet om de vakre kontrastene du ser i undervannsfotografier. En ny idé til sommerens papirlykter til sommerfesten kanskje? Her stod det også utstilt at fra vakre speil, tekstiler og stoler designet av spanske desingere, mye som gikk rett hjem hos meg.
Det er få nakne vegger her. Her er det like utsmykket inne som ute.
Matadero har også viet plass lesing i Casa del Lector. Her kommer både voksne, studenter og barn for en stille plass å nyte lesing i. Her holdes det også kurs, workshops og liknende. Det som riktig nok fanget min interesse her var den knallrøde trappen med Zorro på toppen. I tillegg var flere vegger dekorert med superhelter, og gikk du ned trappen på den andre siden var den kledd i glass, mens vinduene ut var kledd i farget glass som ga et fargerikt lyspunkt i rommet.
Serveringssteder er det også flere av på Matadero. Både ute og inne. Det du ser på bildet til høyre over var ikke åpent da vi var der, men jeg og den finske kompanjong på turen måtte bare inn for å se. Det var et råkult lokale, industrielt preg, detaljer i stål og rått treverk, og fargene gikk fra rødt og grønt til sort, beige og grått.
Cineteca, kinoen i Matadero, er den eneste kinoen i Spania som kun viser dokumentarfilmer. Imponerende det, men det råeste her er «Sala Azcona», en glitrende kinosal. Her belyser LED-rør veggene, og veggene er flettet av gamle vannsløanger og stålrør. Det er litt som å sette seg ned i en stor, flettet kurv. Setene er i fløyel, og de er ganske behagelige, spør du meg. Et kunstverk av en kinosal.
Er du først innom Matadero ville jeg også tatt meg en tur i parken, Madrid Rio, for et pust i bakken. Samtidig som det er utrolig deilig på varme dager. Parken er også topp for en løpetur, og her er det noen perler av arkitektur og landsskapsarkitektur. Jeg satt å måte i bilen da vi kjørte forbi noen av broene. Det er grønt og tilgjort for å vise frem at Madrid er en by med grønne lunger. I tillegg er steder som denne broen et kult sted å ta bilder, uavenhgig av om du liker skateboard eller ikke.
CAMILLA JORDDAL 