5 ting du må se på Santorini

Santorini har stått på listen over steder jeg vil besøke i lang tid, og da jeg endelig kom meg dit var det så mye mer enn hva jeg hadde trodd. Hellas blir aldri det samme igjen etter besøk her. Dette er drømmen om Hellas, og glem Paris og Roma som de mest romantiske stedene. Resultatet av et vulkansk krater har gjort Santorini, eller Thira som er det offisielle navnet, til en åpen lagune. I lagunen er det to aktive vulkaner. Utbruddene som har vært her er mest sannsynlig kilden til legenden om Atlantis. I dag består Santorini av fem øyer, de befolkede øyene er Santorini og Therasia, og de tre mindre øyene Nea Kameni, Palea Kameni og Aspronisi. Aspronisi blir også kalt «den hvite steinen».

Øya består av lava og pimpstein, og rundt om på øya varierer fargene fra hvit, rød og sort stein. På kjøretur til Oia får du oppleve fargeforskjellene på nært hold, det samme gjelder på øyas strender.

Bilder fra øya er kanskje fint å se på, men dette er en øy du må oppleve. For dette er så mye vakrere i virkeligheten. Naturen, de hvite byene som henger på kanten, ny og gammel konstruksjon mot hverandre, klippene på 300 meter, de sorte strendene, havet og hvordan solen treffer bygningene i det den er på vei til å gå ned.

Skal du til øya må du i hvert fall få med deg disse fem:
Fira
Hovedstaden på øya. Snakker du med folk som har vært på øya og leser reiseguider vil de fleste sette Oia høyest på listen, men i mine øyne er Fira vakrere. Denne byen er hvit, livlig, du har gode shoppingmuligheter og her har du utsikt til hele lagunen. Oia til høyre, de fire mindre øyene rett fremfor deg og den sørlige delen av øya til venstre. Mine favorittbutikker på Santorini ligger også her, Spicy og The Lace. Vakker, gresk design og helt ok priser for designervarer.

Skal du ha et bilde med hvite bygg og klipper er det med andre ord hit du skal. Og solnedgangen, den er minst like vakker. Bygningene fargelegges i rosa og orange før den går ned og du sitter igjen med et blå-lilla lys som er så vakkert at du blir småsvimmel. Fira er også den mest livlige byen på øya.

Legg inn godt med penger til matbudsjett – her betaler du for utsikten. Øl og drinker koster nesten det samme som i Norge, og for en middag må du opp i 15-20 euro.
Black Beach
Stranda er et must i syden, og skal du velge én strand er det Perissa du skal reise til. Her finner du nemlig den fineste badestranden. Temperaturen i vannet er også varmere her enn andre steder, nettopp fordi sanden er svart. Selv om jeg var der i mai var temperaturene i vannet over 20 grader, og det er det eneste stedet jeg ikke har syntes det er kaldt å gå ut i vannet. Ja, jeg er en badepyse. Ellers bør du huske badesko/slippers – sanden blir glovarm utover dagen.

Er du en som elsker å trene på ferie er dette også en topp plass. Stranda er lang, og du kan løpe både på asfalt eller i sanden. Løper du i sanden, beregn god tid – jeg var optimist og løpeturen ble 30 minutter mer enn planlagt. Tungt.

Jeg vil også anbefale å bo på denne siden av øya om du skal være på Santorini en stund. På østsiden av øya, hvor strendene er, er det halv pris for mat og drikke sammenliknet med Fira og Oia. Øl til 4 euro, 6 euro for en halvflaske vin og en hovedrett til 8-10 euro. Da vi sjekket bopriser endte vi opp på stranda til 6000 kroner for fly og hotell, skulle vi bodd i Fira måtte vi ut med 18. Og dette er i lavsesongen. Det er også enkelt å ta seg rundt på øya med buss og det koster rundt 20 kr for en billett til Fira herfra. Bussene går til 22-23 på kvelden – men husk at alt går på gresk tid. 15 minutter før eller etter tidtabellene er ikke unormalt, så om du venter en halvtime på busstoppet er det helt normalt.
Pyrgos
Jeg er sjeldent fan av historie og gamle byer på reise – du vet, sånt som man bare drar å ser på fordi det er gammelt. Om ikke det har spesiell arkitektur, en form for en spiselig spesialitet man bør få med seg eller er noe iknoisk som står på en Condé Nast Traveler-liste av Bucketlist-kvalitet, så ser jeg liksom ikke helt poenget. Så da jeg endte opp på en guidet tur hadde jeg ikke særlig store forhåpninger – men for en sjarmerende opplevelse.

I Pyrgos går du opp i trapper, på smale veier – som kanskje egentlig heller bør kalles stier. Det er hvitt og blått om hverandre, virkelig sånn du tenker i hodet ditt at alt i Hellas ser ut. I tillegg er det noen veldig, søte sjarmerende butikker, kafeer og barer her. Som små hull i veggen. De som holder til i byen tror jeg også er ganske livlige, for da jeg gikk forbi det ene lille kapellet, eller kirken, var det full guffe med listepop som pumpet ut i lokalet og en haug av stemmer som sang, snakket og lo.
Spiselig utsikt
En lunsj og en middag med denne utsikten må du få med deg. Det er mange restauranter som dette, og det er bare å velge og vrake – om du er utenom sesongen, hvis ikke bør du booke bord i god tid. De beste bordene blir tatt tidlig.

Fira eller Oia, jeg vil si du bør oppleve både lunsj og middag begge steder. For det er to vidt forskjellige opplevelser i mine øyne. Og akkurat som i Fira, hev matbudsjettet ditt i Oia og – der er prisene enda litt stivere enn i Fira. I hvert fall på stedene vi endte opp. I Fira får du oppleve solnedgangen fra restaurantene, i Oia bør du bevege på deg og derfor også spise tidlig så du får med deg neste punkt på listen.
Solnedgang i Oia
Den verdenskjente solnedgangen i Oia hvor solen forsvinner i havet er virkelig et syn. Her er det bare å nyte øyeblikket. Selv med en haug av mennesker er det en utrolig ro som senker seg i turisthelvete. Alt hva naturen får til, du mister pusten litt. Ta gjerne med deg en øl eller en flaske vin om du er tidlig ute. Og er du solnedgangfantast og har lomma full av penger bør du investere i å bo her så du får oppleve den fra en privat sitteplass eller et basseng. Bare velg rett side av byen, ellers ser du ingenting.

En annen ting: vær som de fotoglade asiaterne. Spør du folk om å flytte seg litt for å få et nytt profilbilde til Facebook så er de fleste med på leken, siden de gjerne vil ha det selv.

Vi valgte å få med oss solnedgangen to ganger – både på en lettskyet kveld og en skyfri en. Må helt ærlig innrømme at jeg foretrakk den med skyer, for lysspillet ble helt fantastisk. At folk klapper etter at solen er gått ned kunne de gjerne spart seg for, for det ødela litt av idyllen når du står foran og tenker at det bare er deg og solnedgangen. Men du har jo de stakkarane som klapper når flyet lander og, akkurat som om de har vært på konsert.

Husk å sjekke tid for solnedgangen når du er der nede, så du slipper bomtur. Finner du ikke frem tild et på google selv kan jeg garantere deg at servitøren din vet det – sånn ca. I høysesongen kan du forvente deg at folk tar plass to timer før tiden for å få de beste plassene. Selv når jeg var der i mai, som er lavsesong, valgte folk plasser en time før. Jeg blir svett av tanken på folkemengdene som må være der i høysesongen.