Santorinis vakreste badeplass

Skal du oppleve Santorinis vakreste badeplass er det et par ting du bør ha med i bagen. Gode sko, noe å sitte på, tålmodighet og rikelig med vann – for dette er en varm og svett affære.

Amoudi Bay ligger noen bratte trappetrinn nedenfor Oia. Mer spesifikt ca. 300 relativt slitte, litt glatte, hullete og eselmøkkfylte. Om du også er redd for hesteliknende dyr som esler, får du en real utfordring. De står nemlig på rekke og rad i den nederste delen av trappen, samtidig som du kan møte på de både nedover og oppover – og de går så tett inntil deg som de føler for.

Nedfarten går som en lek om du har gode sko på – les joggesko, jeg tok igjen en hel gjeng som var halvveis ned da jeg startet. De gikk i paddeflate sandaler og slippers – tydeligvis ikke det beste å gå i. Ellers er det fantastisk å se fargeforskjellene, fra den hvite byen til knallrød lavastein før du kommer ned til den sorte. En av verdens mest fotovennlige trappeturer.
Amoudi Bay er fylt med fiskerestauranter og sommerstemning. Du får følelsen av å være i liten fiskerlandsby, selv om den lille bukta og tre-fire serveringssteder er alt som er. Det er ingen som maser, og du får se på menyen uten at de bryr seg nevneverdig – kan ha hatt noe med lavsesongen å gjøre, men jeg velger å tro at de er sånn hele året.

Jeg vil absolutt anbefale å ta en middag her om du er glad i fisk og sjømat, og spesielt om du er på en romantisk tur med kjæresten. Bare ha i bakhodet at fersk fisk koster og bestill bord på forhånd for dette er også et populært sted å se solnedgangen fra.

Så over til badeplassen. Det føles kanskje ikke helt rett å gå tvers gjennom en restaurant, men det må du. Du skal rett gjennom restauranten til venstre i det du kommer ned trappen. Her følger du en liten grusvei rundt fjellsiden, så kommer du straks til den vakreste badeplassen Santorini har å by på.
Når du kommer deg forbi restaurantene er det dette vannet som møter deg. Klarere vann skal du lete lenge etter, og fargekontrasten mot de sorte lavasteinene er vanskelige å beskrive.

Har du tatt på deg finskoene for å komme deg til badeplassen kan du få noen utfordinger, vi så mange rare løsninger på den steinete veien. På veien bort til badeplassen må du nemlig bevege deg fra stein til stein, bruke balansen og være litt forsiktig – disse steinene er ikke særlig behagelig å verken falle på eller gå på barbeint. De er heller ikke helt stødige, og vipper litt. For oss fjellgeitene fra Norge gikk det greit, men er du heldig å se jålete asiatere på veien kan du få deg en rågod latter. Favoritten min var hun i lang, flagrende kjole og sandaler med hæler. Innertier.
Utsikten til calderaen, den store steinen alle badeglade hopper fra og en liten, steinete sitteplass. Her er det ingen strand, du må hoppe eller kaste deg ut i det varmeste, klareste vannet på hele øya. Jeg tilbringer sjeldent lang tid i vannet, om ikke det er på spa eller i badestamp – men her svømte jeg rundt som en unge fordi det var så deilig. Her kommer padlere og dykkere til mens du bader for å oppleve det vakre landskapet, både over og under vann.

Er det en plass jeg kan tenke meg at du får samme følelsen som å komme til magiske øyer i Asia på, så er det når du bader i Amoudi Bay.

Bildene er ikke rettferdige for hvor fin denne plassen er, å ta et bad her like før middagstid må være helt magisk. Så bor du i Oia er dette noe du må gjøre. Kan bare tenke meg hvordan lyset langs calderaen vil forandres under badeturen og hvor vakkert det turkise vannet vil bli mens solen senker seg. Du kommer ikke til å angre på å ta turen ned hit.

Er du heldig finner du steiner å stå på i vannet og kan nyte utsikten samtidig som du blir avkjølt.

Dette er ikke en stille badeplass, og det du møter er gjerne unge, høylytte amerikanere – men de er i hvert fall høflige nok til å gi de som ikke kommer seg opp igjen for egen maskin en hjelpende hånd. Du må nemlig dra deg opp «bryggekanten» med armene for å komme deg opp av vannet. Og om ikke du har like ufølsomme føtter som meg, anbefales det å ta med slippers for å ferdes rundt på badeplassen. Her stikker nemlig lavasteinen opp overalt, og i følge alle andre på badeplassen er det innafor å si «Ouch» for hvert steg man tar.
Det kjipeste med Santorini er når du må hjem fra noe vakkert. Det aller kjipeste er når du må gå opp det du har gått ned. Opp der gikk vi altså. Det ser kanskje ikke så bratt ut, men det er det.

Det var glovarmt, svett og du ble dehydrert etter 70 trinn – og vi hadde kun 27 grader den dagen. Ellers er det tungt for beina – jeg er heldigvis vant til trappeløp, og når du tror du nærmer deg toppen ser du de deprimerende tallene på trappetrinnene – nr. 121, ikke halvveis en gang. Alt du ønsker deg når du kommer til toppen er å bade i det krystallklare vannet igjen, sammen med en øl. Men at det er verdt turen og svetteperlene er det liten tvil om. Dette er et av de vakreste stedene jeg noen gang har badet. Jeg angrer fortsatt på at vi la den turen til nest siste dagen, for jeg skulle gjerne gjort det flere ganger.