Hellas beste matopplevelse: Paraga Restaurant på Rhodos

// Pressetur med TUI

– «Napayka»?, spør jeg, mens jeg prøver å lese de greske bokstavene på keramikkkruset foran meg.

– «Paraga», retter guiden vår Paul – som egentlig heter Giannis Eftimioy (om jeg har klart å stave det riktig).

– Det er mye lettere å bare si Paul, da husker folk hva jeg heter.

APOLLONS BY
Landsbyen Apollona er ifølge de som bor der hjertet av Rhodos, og det tror jeg gjerne på. Her smiler alle når vi går forbi. Guiden vår forteller også at dette er et av de beste stedene for lokale råvarer og alt som brukes i restauranten av grønnsaker og frukt kommer fra landsbyen. Tradisjonell mat med lokale råvarer, slik beskriver guiden vår hva vi kan forvente. Paraga, eller Mageirotechneio Paraga som det står på Visit Rhodos sine sider, restauranten vi skal spise på, ligger ved inngangen til landsbyen.

Apollona ligger ca. 330 meter over havet og har et innbyggertall på ca. 1000 personer.

– Vi sier at landsbyen har fått navnet sitt fra den greske guden Apollon, sier Paul.

SVÆRT POPULÆR
Paraga åpnet for 8 år siden, men de siste tre årene har det virkelig tatt av. I dag er en rolig dag får vi forklart, da er det bare åtte bord som tatt. I dag drives restaurantene av familiene Euthymiou og Sedona. Og at det er lokalt forstår du raskt, for her forteller både kokkene og servitørene om råvarene og smakene med lidenskap og kjærlighet.

– Det er som å leve på bare gode barndomsminner, forteller de.

I det du går opp den lille bakken til restauranten vekkes sansene av duften av det greske kjøkken. Her får du servert tradisjonelle retter som er tilberedt i steinovn med trekubber, i den tradisjonelle gryten «tsouka» eller grillet. Alt fra bønner og kikerter, lokalt kjøtt, snegler og andre lokale delikatesser, og drikken, den er selvfølgelig også lokal. Og desserten, de kommer i små lanterner laget av tre som henger i taket. Som om restauranten ikke var sjarmerende nok i seg selv.

PÅ GRESK VIS
Inne får du den greske følelsen med en gang, bygget i stein og treverk, bordene dekorert med tradisjonell håndmalt servise og elementer fra folketradisjonen på øya. Med det vakre landsbymiljøet som ramme er dette gresk idyll på sitt beste, kombinert med fin utsikt. Her føler du deg hjemme, akkurat som om du er på besøk hos noen du kjenner.

– Dette er det mest ekte og greske stedet på hele øya, sier noen grekere som sitter på bordet ved siden av.

LETT LUNSJ
– Det er bare en lett lunsj hvor vi får smake litt av alt, forteller Paul.

– Hva vil du ha å drikke?, spør eieren Yannis på gresk.

Jeg forstår ingenting, men spør hva de har. Og får ramset opp lokal rød- og hvitvin og lokal øl. Jeg svarer øl.

– Hun tar en øl og to glass så hun kan smake både rød- og hvit, sier Paul, og jeg sier ikke imot.

Og når du sier glass hos Paraga får du selvfølgelig et keramisk krus, uten hank.

– Serviset er spesiallaget til restauranten, men du finner liknende på øya, blir jeg fortalt.

KLASSIKER
Nesten før drikken er på bordet får vi de første rettene servert. Det første vi får servert er en tradisjonell gresk suppe kalt Trahana. Den er laget med melk og hvete og til den får vi forskjellige typer hjemmelaget brød som bakes i steinovner. De serveres med mynteblader, pistacia, myrtle kvist og salvie, som gir sin karakteristiske duft til brødet. Sammen med brødet får vi også most fetaost med krydder og en fast kremost.

Etter dette kommer det retter i fleng, den «lette lunsjen» består av rett under 20 forskjellige retter. Om jeg klarte å telle riktig.

Vi får servert sesongens grønnsaker med urter og olivenolje, olivener, de velkjente greske fylte vinbladene, auberginepaste som er laget med rømme, grillet sopp, en rett av kikerter. I tillegg får vi noen andre lekre lokale godsaker.

MINE FAVORITTER
Fava: som er laget av favabønne, en ettårig art i erteblomstfamilien. Paul beskriver det som en ertepaste med syltet agurk.

Apollonas: dette er en lokal salat som de har oppkalt etter byen selv fordi alle ingrediensene i salaten er fra byen. Den består av rosiner, valnøtter, granateple, salat, olivenolje, en lett og litt kremet fetaost, druer og fiken. Det er helt ærlig en av de beste salatene jeg noen gang har smakt og jeg spiser nesten hele fatet alene.

Og så får vi en av mine andre favoritter: en deilig hvit ost ved navn «anthotyros» som er pakket i filodeig. Nå er vi ferdige, tenkte jeg.

TID FOR KJØTT

– Da kommer jeg med kjøttet, sier eieren.

Ut kommer han med store fat med lam med en fantastisk stekeskorpe. De er grillet på en tradisjonell Rhodos-måte som soldatene tidligere brukte. Soldatene lagde et slags stativ av våpen rundt åpen ild når de slo leir. Kjøttet hang de over «stativet», vendes kun en gang og stekes noen timer på hver side.

– I dag bruker vi ikke våpen, men et liknende stativ, forklarer eieren.

Sammen med lam kommer det også svinekjøtt. Det er stekt i ovnen gjennom natten i en type leirekrukke – som ikke er en krukke, på innsiden ligger kjøttet i poser og for å få kjøttet ut hamrer du løs utsiden med en hammer. Det er det møreste kjøttet jeg noen gang har spist.

Vi får tilbud om noe søtt, men da sier jeg pent «nei takk», selv om jeg ender med å smake en liten bit honningkake.

FØR AVREISE
Til slutt får vi servert gresk kaffe.

– Dette er ekte gresk kaffe, og ja, den skal være så grumsete, sier Paul.

Her serveres gresk kaffe på tre måter: ikke søt, medium søt og søt. Jeg har bestilt ikke søt og selv om den er grumsete smaker det faktisk ganske godt. Jeg får smake en slurk av den søteste og det er ikke noe for meg, den kunne jeg nesten spyttet ut.

Før vi skal reise går jeg inn for å se på interiøret og knipser litt bilder, så hører jeg over skulderen min:

– Vil du bli med inn på kjøkkenet forresten?

Det er eieren som tar meg med inn, viser ovnene, hvor de lagrer de forskjellige ingrediensene og peker og forklarer på enkel engelsk.

BESTE MATOPPLEVELSE I HELLAS
Dette er med hånden på hjertet den beste matopplevelsen jeg har hatt i Hellas, og jeg har vært mye i Hellas. Men dette er på en helt annen måte, så lokalt og nedpå, utrolig hyggelige folk. Kanskje også en av de beste matopplevelsene på pressetur, i hvert fall av denne typen restaurant. Dette er et sted jeg ikke hadde funnet på egenhånd.

Det skal også sies at fordi vi trivdes så godt her, så ba jeg og den andre journalisten som var med om at vi droppet det neste landskapsstoppet vi skulle ha fordi vi ville sitte her lenger. I tillegg fikk vi også bare fem minutter på hotellrommet før vi måtte løpe til neste på programmet den dagen, men det var SÅ verdt det.