
Lanzarote er øya som overrasker deg med sin skjønnhet, råhet og ville naturopplevelser. Skal du besøke øya er det én ting du må gjøre, og det er å leie bil så du kommer deg rundt for å se det øya har å tilby.
Her er fem steder du må besøke på den vulkanske kanariøya.
FUNDACIÓN CÉSAR MANRIQUE
Før jeg reiste til Lanzarote så jeg flere som tipset om å se César Manriques hjem. César Manrique er Lanzarotes mest kjente kunstner og arkitekt og hans ønske var å gjøre øya til den vakreste av alle. På sidene jeg fant tipset de om Palm grove House, men da jeg googlet selv var det ingen tvil om hvilket hus jeg ville se, Vulcano House. Der får du et innblikk i hans inspirasjon, arbeid, arkitektur, interiør og kjærlighet for kunst.
Casa del Volcán i Tahíche er César Manriques tidligere hjem og i dag er det omgjort til César Manrique Foundación og ble startet i 1992. Dette er er en privat, non-profit-kulturll institusjon som blant annet arbeider med å bevare og studere César Manriques kunstneriske arv. Casa del Volcán var hjemmet til Manrique i 20 år, fra 1968 til 1988, og er den lengste tiden han bodde på ett sted. Landskapet rundt huset har en fascinerende kontrast mellom den organiske, sorte lavaen, vulkansk aske, de vakre frukttrærne og andre planter. Bygget er 3000 kvadratmeter og er en fantastisk blanding av vulkan og arkitektur.
Det øverste nivået i huset er inspirert av Lanzarotes tradisjonelle arkitektur kombinert med store vinduer og rom, men det er det nedre nivået som er husets perle. Underetasjen er bygget rundt fem naturlige vulkanske bobler og er sammenkoblet av tunneler. Rommene og uteområdet er en magisk oase og er nesten til å gråte av. Jeg kunne flyttet rett inn.
Inngangen koster 8 euro for voksne og 1 euro for barn under 12. Vil du også besøke det andre huset får du kombinert inngangsbillett for 15 euro.
EL GOLFO
Den lille landsbyen El Golfo er det mest sjarmerende stedet jeg har besøkt på lenge. Om jeg reiser tilbake til Lanzarote er det ingen tvil om at jeg skal tilbake hit, kanskje bo der for den saks skyld. Husene er, som på resten av øya, hvite og vinduene og dørene er kledd med blå eller den velkjente grønne Lanzarote-fargen. Mens bølgene slår inn over rullesteinene bør du nyte dagens lunsj på sjømatrestauranten Costa Azul. Her sitter du på en stor uteservering og får de lekreste, ferske sjømatrettene. Prøv å få bord lengst ut for den beste havutsikten.
CHARCO DE LOS CLICOS
Når du først er i vakre El Golfo går du opp til parkeringsplassen ved inngangen til landsbyen og følger den lille veien langs fjellsiden som er strukket med tau. Spesielt godt fottøy er ikke nødvendig, turen er kort. Etter to minutters gange blir du møtt av et av Lanzarotes vakreste syn, Charo de los Clicos, også kjent som «Den grønne lagunen».
Den grønne lille dammen ligger i krateret til en utdødd vulkan og er åpen mot havet. Charco de los Clicos får grønnfargen sin fra algene i vannet og står i sterk kontrast til de rød- og sorte fjellsidene og den kullsorte sanden, og stranden, som skiller den fra Atlanterhavet. Dette er i mine øyne den vakreste plassen på Lanzarote, og kan nytes til det fulle fra utsiktspunktet. Da jeg var der lå en gruppe mennesker på stranden og solte seg, de hadde tatt seg dit med kajakk.
Til høyre for utsiktspunktet er det også en strand som er minst like vill og vakker, og dit kan du ta deg ved å gå ned skråningen fra parkeringsplassen. Jeg ble tipset om Papagayo-stranden før jeg reiste ned, om jeg ville ha en villere sandstrand enn de ved hotellene – men mitt tips er å dra hit i stedet. Sorte strender er noe for seg selv, og å se bølgene slå innover denne er magisk.
Besøket hit er gratis.
KAKTUSPARKEN
Den kjente parken Jardín de Cactus nord på Lanzarote er verdt et besøk, i hvert fall om du liker kaktuser. Parken er bygd som et amfiteater og de forskjellige høydenivåene gjør det litt som å gå på et museum. Parken er laget etter ideen til César Manrique.
Jardín de Cactus har flere tusen forskjellige kaktuser fra fem kontinenter. De grønne nyansene til kaktusene står i en fantastisk kontrast til den mørke vulkansteinen parken er bygget av.
Inngang til kaktusparken koster 5,80 euro for voksne og 2,90 euro for barn mellom 7-12 år.
NASJONALPARKEN
Er det et sted du må besøke om du er på Lanzarote er det nasjonalparken Timanfaya. Det er et av de villeste og råeste stedene jeg har besøkt. Fra Lanzarotes hovedvei kan du se starten på landskapet, og det er ingenting sammenliknet med å være i parken. Det sorte måneliknende lanskapet er gloende hett, formasjonene lavaen har skapt er en fryd for øyet og vulkantoppene er varierte – fra helt bare og sorte til kledd i grønt.
Lanzarote er en levende vulkanøy og nasjonalparken utgjør ca. en fjerdedel av øya. Det første utbruddet her i 1730 brant i 19 dager og varte i nesten seks år. Området ble erklært som nasjonalpark i 1974 etter initiativ fra César Manrique. Nasjonalparken er oppkalt etter en av landsbyene som ble begravet av lava, er 51 kvadratkilometer stort.
I Timanfaya får du oppleve varmen fra de aktive vulkanen på nært hold. Bare centimetere under bakken merker du hvor varmt det er. Jeg fikk litt sjokk da jeg gikk til utsiktspunktet på høyre side av parkingen og så rett ned i det lille hullet kledd med aske. Den varmen er intens og gir en utrolig respekt for naturens krefter.
Restauranten El Diablo (djevelen) som ligger her griller maten over vulkanenes naturlige varme, så her får du et måltid i ett med naturen. Restauranten er tegnet av kunstner og arkitekten César Manrique, det samme er djevelfiguren som er nasjonalparkens symbol.
Det triste med nasjonalparken er at du ikke kan gå rundt, og bortsett fra parkeringsplassen og utsikten derfra får du kun oppleve parken fra buss. Disse bussturene er ikke for sarte sjeler, eller deg som blir ekstremt bilsyk. Veien er svingete, smale og bratte, men det er en mektig opplevelse – spesielt der veien fører deg mellom veggene av lavalandskapet.
Inngang til nasjonalparken koster 8 euro per person, da er omvisning med buss inkludert. Siste buss (når jeg var der) går klokken 17 – så om du har leid bil og kjører rundt selv, husk å sjekke klokka.