I Oslo: Brunch på Theatercaféen

Jeg har spist en del brunch i mitt liv, og en av de mest delte opplevelsene er den jeg hadde på Theatercaféen på søndag. Det gikk fra bra til verst.

Jeg og en venninne skulle i utgangspunktet gå tur, men hun våknet sulten og vi bestemte oss for å teste ut den siste søndagen i mars-konseptet beats&brunch som Theatercaféen har hatt de fire første søndagene i mars. Disse søndagene hadde forskjellige DJs som spilte musikk til en brunchmeny med klassiske brunchretter og diverse cocktails. Søndagen vi endte på var med Filip Kollsete (Loveless), til min store glede. Konseptet er tilpasset en yngre målgruppe enn de som vanligvis går til Theatercaféen, og skal de henge med i utviklingen i Oslo er det en topp måte å gjøre det på.

Men for en MERKELIG opplevelse det skulle bli.IMG_0302
IMG_0301
IMG_0281GOD MENY OG FINE PRISER
Vi fikk bord uten å ha bestilt på forhånd, som var en glede i seg selv. At det var med sofa var et pluss. Vi får kjapt bestille både mat og drikke. Menyen har det du forventer av en brunchmeny og prisene er ikke ille de heller. Vi bestiller en bellini og en mimosa til 125 kroner stykk, søtpotet fries og mikset salat til 70 kroner per, samt posjerte egg med laks og en omelett med manchego og chorizo til rundt 180 kroner per. Servitøren er i godt humør og hipt som konseptet er slår han seg like godt ned på stolen på bordet for å ta bestillingen. Hyggelig, synes vi.

Champagnecocktailene er gode og søtpotet friesene er noen av de beste vi har fått i Oslo. Den miksede salaten er mest salatblader, så ikke spennende, men du får det som står. Posjert egg med laks er mye mat og omeletten er god, men det mangler noe som kan friske den opp litt – for det er mye godt fett i ost og pølse. Men vi er enige om at maten er mer enn god nok til at vi hadde kommet tilbake.

Når vi nesten er ferdig med å spise kommer en annen venninne av oss tilfeldigvis inn døren, hun skal møte andre vi kjenner fra bransjen og vi blir enige om å sette oss sammen.

– Det ordner vi, og vi bare flytter over regningen til det neste bordet, sier servitøren.

– Herlig, tenker vi.

Det er da vi bytter bord at opplevelsen snur til det negative, for en mer ignorerende og uinteressert servitør skal du lete lenge etter.IMG_0287IMG_0293
IGNORANT OG UINTERESSERT
Vi setter oss ned ved bordet og servitøren som vi snakket med om flytting kommer litt for kjapt for å be om ny drikkebestilling, så vi ber om et øyeblikk.

– Da tar servitøren her over.

Det går jo fint, tenker vi. Men det tar tid å få bestilling og den kommer først når resten får maten. De har allerede advart oss mot at servitøren ikke er helt på topp. Jentene får en rett for lite, men den kommer kjapt når de sier ifra. Vi bestiller så to aperol og en stor makron på deling. Før dette har vi blitt ignorert av tre servitører og sagt «Unnskyld?» i håp om kontakt.

Bestillingen vår kommer heldigvis kjapt, og i starten ler vi mest av at han er helt uinteressert i service og har himlet med øynene når vi har måttet bekrefte bestillingen for tredje gang. Men når vi så senere spør om det er mulig med en ekstra stol fordi vi blir en til – og det er langt ifra fullt i lokalet, blir visst livet ekstremt vanskelig for denne ignorante servitøren.

– Her, sier han sukkende og setter stolen i gulvet, før han vender seg kjapt.

Vanligvis når jeg har bedt om en ekstra stol på en restaurant er servitøren glad for at det kommer flere mennesker, som jo betyr mer penger i banken. De pleier også pent og hjelpe til med å få plass til den ved bordet og sette den på plass. Vanlig god service, tenker jeg. Sånn er det ikke på Theatercaféen!

Han setter stolen rett bak oss og går. Så da begynner vi ommøbleringen selv. Det er like mye slit for han når vi skal betale regningen, selv om alle har regnet ut alt på forhånd. Neste gang får det bli vipps, så ikke han ender opp med kink i øynene eller panna av å himle sånn med øynene. De frekke svarene er også drøyt i seg selv, fra en som skal få deg til å føle deg hjemme.

Vi jentene hadde det heldigvis utrolig hyggelig og lo av hele situasjonen, for så vanskelig skal det virkelig ikke være å leke hyggelig i noen timer på jobb. Men hvordan i alle dager han har fått jobb i et serviceyrke, i tillegg til de andre servitørene vi ble ignorert av, lurer jeg på? Det virker som om de ikke kunne brydd seg mindre om at stedet de jobber prøver å skape liv og røre, og å skape et sted som kan være hyggelig for mer enn dresskledde businesslunsjer og hyggelige møter for fine fruer. I tillegg til all historien som er i veggene her. Kanskje burde Theatercaféen pusse opp servitørene sine også, og da mener jeg bytte de ut.

Skal du likevel til Theatercaféen, gå til gutta i baren eller be om å få bord med han herlige asiatiske som var kjapp og effektiv med flyttingen vår. For de andre tviler jeg på at du vil trives med.

Ser jeg bort ifra Oslos kjipeste servitører, skulle jeg gjerne kommet igjen – siden maten var god og stemningen på topp. Men det går ikke an å legge igjen pengene et sted hvor du blir behandlet som kjip bagasje fra forholdet med eksen.
IMG_0300

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s