På vei til brygga som tar meg til sommerhuset på Vestlandet kjører vi forbi vakre Hotel Mundal. Jeg har vært forelsket i dette bygget siden jeg var liten, før jeg i det hele tatt visste hva bygget var. Det dukker opp som noe majestetisk på høyre hånd når du kjører utover Fjærlandsfjorden.
Jeg vet ikke om det var det spisse taket som minnet meg om Mummihuset eller den runde formen som ga meg prinsessevibber som gjorde at jeg likte det som liten. I dag er det mye mer. Utskjæringene, klatrebuskene, den lille sitteplassen utenfor, utsikten mot fjorden. I tillegg ligger det jo nært hjerte siden hele fjorden er nostalgi for meg, samtidig som nærmeste nabo er kirkegården hvor det ligger en haug av fjærne slektninger.
Hotellet er unikt og stammer fra slutten av 1800-tallet, det er også et av de best bevarte trehotellene fra denne tiden. Navnet har hotellet fått fra familien som bygget det og holder åpent mai – september. Her er det mye historie i veggene og interiøret er akkurat slik det skal være.
Ellers er Fjærland sjarmerende nok kjent som «Bokbyen». Ellers har du nærhetene til fjorden og Jostedalsbreen, og bremuseet som du kan besøke.
Denne peisen tok pusten fra meg da jeg kom inn – eller sneik meg inn. Jeg og familien er ikke redd for å ta oss til rette, så selv om det stod noe i duren «Ikke gå inn», gjorde vi det.
Resepsjonisten var heldigvis smålig opptatt med en hotellgjest, så jeg rakk å knipse et par bilder før hun kom småjoggende.
– Er dere det tyske filmcrewet?
– Nei, ikke akkurat.
– Da er denne delen dessverre stengt, for her skal det lages film. Eller TV-serie. Men cafeen er åpen, smilte hun litt stresset.
Så da gikk vi inn i cafeen, selv om vi ikke skulle ha noe.
Her henger gamle gjenstander og verktøy på veggene. Bilder fra gamledager, og den ene veggen er dekket av et stort kart over fjorden. Og snur du deg andre veien blir du møtt av den fineste hotellutsikten som finnes. Rett ut i den mest turkise vannet du kan tenke deg. For ja, det finnes i Norge og! Det er riktig nok iskaldt og fylt av brevann, men fint og forfriskende.
Hadde det ikke vært for at vi var på hjem til sivilisasjonen i Oslo og hadde den turistruta planlagt med spisesteder, stavkirke og meteorplass skulle jeg tatt meg en kaffepause i dette vinduet.
Morgenkaffen i denne fjorden er noe helt spesielt, med lavt skydekke om morgenen som hviler over fjellsidene før sola står opp skikkelig og gir deg 25 grader. Det er det nemlig alltid når jeg er på Vestlandet om sommeren. Mitt eget vestsyden.
CAMILLA JORDDAL 